Samspill om grønne spørsmål

17. januar i år hadde jeg gleden av å delta på et av næringsforeningens nyttige fredagsmøter, som for anledningen ble arrangert i samarbeid med kommunen, Miljøfyrtårn og Klimapartnere.

Vår egen klima- og miljøminister Tine Sundtoft var i byen og innledet samlingen. Hun sa det var lett å skryte av Kristiansand på miljøsatsingen og trakk frem at byen har vært tidlig ute på områder som miljøsertifisering, kildesortering og for eksempel ren Otra. Det er alltid hyggelig å få skryt, samtidig kjenner jeg litt på en følelse at vi fremdeles har et betydelig potensiale når det gjelder hva vi som by faktisk kan gjøre når det gjelder miljø og klima. Jeg opplever ikke at vi som kommune de siste årene har tatt posisjonen som Norges miljøby nummer 1. Vi har riktignok etablert Grønt Senter, og som sagt i kommuneplanen om Klimabyen, skal vi ha en klimavennlig forvaltning og legge til rette for at innbyggere og næringsliv kan være klimavennlige. Vi er også en av Norges beste sykkelbyer og vi har ikke hatt vekst i biltrafikken siste 5 år, delvis som følge av rushtidsavgiften. Vi har ellers et bra mål som jeg liker nemlig at i 2014, altså i år, er det året vi som kommune skal være klimanøytral på driften og forvaltningen av byen vår. Men for kommunen som helhet har vi ikke mål om å være klimanøytral før i år 2050. Det føles lenge til. Samtidig, dersom vi skal nå det målet, kan ikke kommunen gjøre jobben alene. Her er vi avhengig av at alle gode krefter jobber sammen. Vi er avhengig av næringslivet i byen vår. Derfor var det både spennende og interessant når næringsforeningens leder Anita Dietrichson på møtet lanserte idéen om et pilotprosjekt i Kristiansand med mål om å bli ledende på miljøfeltet. Det er fullt mulig å ta denne posisjonen og få til et prosjekt, men det krever samarbeid og vilje, for å nå et slikt felles definert mål.
Noen av hovedhensiktene med møtet var å belyse om miljøsatsing i næringslivet er lønnsomt, hvordan kan effektiv miljøledelse også gi økonomiske gevinster og hvilke behov har næringslivet for å få til grønn lønnsomhet? Jeg tenker at dette er utrolig viktige spørsmål. Vi har for eksempel sett i kommunen hvor vi de siste årene har hatt et ENØK-prosjekt hvor vi har spart titalls millioner kroner. Dette prosjektet har hatt som mål å styre strømbruken i byggene våre når det gjelder lys og varme. Det er interessant at et prosjekt som i utgangspunktet er et miljøprosjekt får så gode økonomiske resultater og dermed også økonomiske incentiver for å drive på med det. Spørsmålet videre er hvordan vi kan identifisere flere slike prosjekter sammen med næringslivet? En type prosjekter som har både en miljøgevinst og gjerne en økonomisk besparelse. Det aller beste eksemplet på dette er det som Elkem i Kristiansand i sin tid gjorde når man skulle rense utslippene fra bedriften og klarte å finne måter å bruke «avfallet» microsilica på. Nemlig som tilsetning i for eksempel betong. Man gjør avfall til et produkt. Videre ser det ut til at det spennende samarbeidet mellom CraftEngine og Returkraft er i ferd med å bære frukter. Det vil glede oss stort om dette munner ut i at overskuddsvarmen ved Returkraft kan utnyttes til kraft på denne måte. Når det gjelder miljøledelse, så er kanskje også en videreutvikling av Miljøfyrtårn en mulighet? Det ble jo i sin tid startet i Kristiansand, så hvorfor ikke se om det finnes et trinn til på den raketten? Et annet aspekt er dette som går på grønne innkjøp. Kanskje skal næringslivet i Kristiansand og kommunen i enda sterkere grad enn i dag, gå foran når det gjelder grønne innkjøp? I så fall er ikke veien lang inn til vår klima- og miljøminister i forhold til at dette må skje i samarbeid med staten som må gå foran med et godt eksempel og gjennom aktiv bruk av skatte- og avgiftssystemet/politikken legge til rette for at kommuner og næringsliv gjør flere grønne innkjøp. Det vil i så fall gjøre det enklere å prioritere innkjøp av grønne varer og tjenester.
Uansett hva det blir til, så er i alle falle mitt syn at vi mer enn gjerne tar i mot en slik invitasjon fra næringslivet. På mange måter er den politiske holdningen i Kristiansand at dersom næringslivet ønsker kommunen med, så stiller vi opp. Når nå næringsforeningen ønsker å jobbe sammen med kommunen og bidra til utvikling av et grønnere næringsliv, så er det klart at vi ønsker dette initiativet velkommen. Det skjedde mye bra på 90-tallet når det gjelder miljø i Kristiansand. Kanskje er det dette initiativet som igjen setter Kristiansand i førersetet som Norges klima- og miljøby nummer 1.