Min tale på landsmøtet til KrF 2. nov 2018
Dirigenter Og kjære gode partivenner KrF har falt på meningsmålingene i de siste 20 årene. Og nå også under sperregrensen. Mye av årsaken til det tror jeg er, at partiet har beveget seg bort fra noen av de tradisjonelle standpunktene vi har hatt.
Vi er ikke lenger like gjenkjennbare. Og det store flertallet av velgerne våre er gått til høyresiden.
Nå har vi mulighet til å snu denne trenden. I dag.
En av de aller aller viktigste sakene KrF kan kjempe for.
Det er retten til liv.
Nå har vi en unik mulighet til faktisk å få endra abortloven. La oss gripe den.
Kjære landsmøte. KrF har ikke flertall alene på Stortinget. Vi har ikke 50 % som man av og til kan få inntrykk av. Vi har 4 %. La oss bruke den posisjonen til å gjøre en forskjell i dagens regjering. La oss i alle fall ikke gi fra oss vippeposisjonen til Sosialistisk Venstreparti.
Så ser jeg også at begge sidevalg har utfordringer for KrF.
FrP har helt åpenbart sider som krasjer med vår politikk.
Men det har sannelig SV og venstresiden også.
Vi husker ellers alle Stoltenbergs avslørende ord om kontantstøtten:
Vi kan ikke belønne dem vi mener har valgt feil.
Vi husker jubelen fra Aps landsmøte når de vedtok å fjerne K’en i KRLE-faget.
Vi husker kamper rundt skolegudstjenester, om skolelag og om bordbønn.
Vi husker boikott mot Israel fra venstresiden
Vi husker endringene i både opplæringslov og grunnlov.
Det er få regjeringer som sekulariserte og fjernet så mye kristendom fra det offentlige som det Stoltenbergs regjering 1 og 2 gjorde.
Så sies det nå at AP er noe annet under Støre:
Vel vi ser altså at AUF nå siste dager sier at KrF håner kvinner når vi kjemper mot abort og for livet.
Og Jonas Gahr Støres eget partilag arrangerer demonstrasjoner mot Ernas abortlov-signaler.
Kjære landsmøte. Vi har deltatt i nesten alle ikke-sosialistiske regjeringer etter andre verdenskrig, aldri med venstresiden.
Det vil innebære et stort og dramatisk linjeskift for KrF å gå i regjering med Arbeiderpartiet med støtte fra Sosialistisk Venstreparti.
La oss derfor i dag si ja til å gå i regjering med dagens regjering.
La våre 4 % virke til det beste for landet vårt.
La oss få en hånd på rattet.
Det er tid for å gå i regjering.
Og kjære landsmøte.
Den tida, det er nå!