KrF har tillit til foreldrene
Regjeringen fjerner kontantstøtten for toåringene fra august 2012. Hvorfor vil ikke regjeringen la familiene velge selv om de ønsker å være hjemme med toåringen eller bruke barnehage? Stoler de ikke på at foreldrene gjør gode valg for ungene sine?
De rødgrønne strammer nå tidsklemma enda tettere rundt småbarnsfamilienes liv. KrF er opptatt av at alle foreldre skal ha et reelt valg mellom gode omsorgsformer for sine barn. Det innebærer at det må finnes gode alternativer å velge mellom: kontantstøtte eller en god barnehage. Regjeringens ”valgfrihet” består enten i barnehage eller barnehage.
Barn har ulike behov og alle familier er forskjellige. Derfor er det så viktig at familiene kan velge den omsorgsformen som de mener er best for egne barn mens de er ett og to år gamle. Noen stortrives i gode barnehager, andre barn trives best hjemme med en av foreldrene. KrF vil la familiene velge selv.
Regjeringen forteller familiene at barnehage er best for alle, og at alle ett- og toåringer, uansett personlighet og behov, bør gå i barnehagen. Det skal ikke finnes alternativer.
KrF vil ha mer valgfrihet, ikke mindre. Derfor mener vi at kontantstøtten må økes til 7000 kr pr mnd for ettåringene og til 4000 kr for toåringene. Vi mener at alle barn må få tilbud om barnehageplass fra barnet er ett år. Barnehagene må ha høy kvalitet.
Det store paradokset er at regjeringens kutt vil føre til at mange barnefamilier verken vil få kontantstøtte eller barnehageplass i august 2012. Regjeringen vil ikke klare å bygge barnehageplasser til alle 2-åringene som mister kontantstøtten. Prestisjeprosjektet "Full barnehagedekning" avlyses med dette av regjeringen selv - og barnefamiliene sitter igjen med hverdagsutfordringen.
Det er et ubestridelig faktum at det bare er en liten andel av kontantstøttemottakerne som er dårlig integrert. Under en firedel av kontantstøttemottakerne har innvandrerbakgrunn, og blant disse igjen er det mange som er godt integrert. KrF mener integreringsutfordringene må løses med helt andre tiltak enn fjerning av velferdsordninger. Det er naivt å tro at fjerning av kontantstøtten løser integreringsutfordringene. Og det er skikkelig urettferdig for alle som nå mister muligheten til å velge omsorgsform for sine toåringer.