Ulikhet i Norge og kontantstøtten

Norge kommer svært godt ut i internasjonale sammenligninger av inntektsnivå, levestandard, ulikhet og fordeling. Men ulikhet og utenforskap er også et problem her i landet. KrF ønsker et samfunn med små forskjeller og mulighet for alle, og mener familiepolitikk er en nøkkel. 

Å investere i familiene er samfunnsøkonomisk lønnsomt

Nobelprisvinner i økonomi James Heckman sier at det finnes ikke mer samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer enn investeringer i små barns utvikling. Våre muligheter til å lykkes som voksne påvirkes av hvilken start vi får i livet og jo tidligere man setter inn innsatsen, desto bedre blir utbyttet senere. I tidlig barndom er trygghet, omsorg og samspill med foreldre og barnehageansatte avgjørende for utvikling og læring. For KrF er det derfor viktig å prioritere familiepolitikk. Vi må prioritere barns oppvekst i alt fra helsestasjoner, foreldrestøtte og inntektsstøtte til barnehage og skole for at færrest mulig barn skal rammes av lavinntekt og utenforskap. 

I regjering har vi tatt en rekke grep for å løfte dem som har minst. Vi har igjen økt barnetrygden med 3600,- for alle barn opp til 6 år - en samlet økning for de minste barna på 8200,- siden 2019. Vi har mer enn doblet engangsstønaden - fra 35 000 kr under de rødgrønne til 90 000 kr nå. Dette gir familiene økt økonomisk trygghet og bedre muligheter for godt foreldreskap samtidig som vi støtter opp om lavinntektsfamiliene. I barnehagen har vi senket kostnadene for lavinntektsfamilier. Fritidskortet utvider vi til flere kommuner, for å unngå at foreldrenes inntekt avgjør om barna deltar i organiserte aktiviteter. Disse grepene betyr mest for de som har minst.  

Ikke nok med det, vi har også økt kontantstøtten til 7500 kr. Et uvurderlig tilbud og støtte for lavinntektsfamilier som ønsker mer tid sammen i småbarnsfasen, som en rekke partier nå går inn for å skrote. Kontantstøtten sørger for valgfrihet for familiene, som er av verdi i seg selv, men har også flere fordeler utover det. Kontantstøtte er eksempelvis mindre kostbart enn barnehageplass. 

Det er åpenbart at en fjerning av kontantstøtten vil føre til større økonomiske forskjeller i Norge. Venstresiden - og Høyre og Venstre - går alle nå inn for å avvikle eller erstatte ordningen med en ventestøtte. En overraskende og paradoksal vei å gå når venstresiden hevder å ville utjevne de sosiale forskjellene i Norge. En skroting av kontantstøtten vil koste lavinntektsfamilier, særlig dem med innvandrerbakgrunn, 90 000 kr i inntekter årlig. Noe som vil føre til en økning i både barnefattigdom og ulikhet i Norge. Realiteten er brutal. Å fjerne kontantstøtten vil skape flere fattige barn i Norge. 
Å fjerne kontantstøtten er feil vei å gå.
Og forskning viser at bruk av kontantstøtte har svært lite å si for kvinners videre tilknytning til arbeidslivet. Kvinnene dette gjelder, med lav inntekt og lite utdanning, er uberørt når det gjelder inngangen i arbeidsmarkedet uten kontantstøtten. For disse vil fjerningen av kontantstøtten bare kraftig redusere både familiens valgfrihet og redusert inntekt hos familier som allerede har dårlig råd. Å fjerne kontantstøtten vil i praksis skape enda større forskjeller i dette landet. 

Jørgen Kristiansen
Stortingskandidat KrF