HANS NIELSEN HAUGE - GRÜNDEREN SOM PREGET SØRLANDET

Det sørlandske næringsliv går bra og eksemplene på dette er mange: Sørlandet har fem år på rad vært i toppen hva gjelder gründer- og entreprenørskap. Kristiansand er best i landet når det gjelder nyvinninger innen nye produkter, og i Kristiansand er det vanligst å samarbeide med andre når nye produkter skal utvikles.

Nærmere 60% av bedriftene i Kristiansandsregionen har lansert et nytt produkt i løpet av de tre siste årene. Sørlandet er Norges største eksportregion på bearbeidede varer. Sørlandet har sterkest vekst i antall klynger (NCE NODE, Arena Eyde osv). I 2010 hadde Sørlandet Norges største Gasellebedrift kåret i Dagens Næringsliv for tredje år på rad: National Oilwell Varco. Sørlandet har sterkest økning i kompetanseintensive yrker, hvor økningen er på nesten 40% siste 10 år! Sørlandet har ifølge SSB en brutto økning i verdiskapningen på 58% fra 2000 til 2007. I tillegg ble Kristiansand i 2009 kåret til Norges nest beste næringsby, en kåring hvor byene ble rangert ut fra evnen til å skape et bærekraftig næringsliv.
Er det tilfeldig at Sørlandet med Kristiansand inkludert er bra på næringsliv, nyetableringer, entreprenørskap og innovasjon? Hva kan være forklaringen? Har vi en amerikansk tilnærming til næringslivet hvor sørlendingen ønsker å være ”self-made”?
En av forklaringene kan ligge i historien. Og ofte er det slik at man må søke og forstå historien, for å kunne forklare og forstå dagens situasjon. Historien er en bagasje vi har med oss, som både bevisst og ubevisst preger oss og våre handlinger. I romanen ”Trætte Mænd” lar Arne Garborg hovedpersonen si følgende: ”det er ikke Henrik Wergeland, men Hans Nielsen Hauge som har skabt det norske nittende Aarhundre”. Bevegelsen til Hans Nielsen Hauge oppsto på slutten av 1700-tallet, men slo først gjennom som en bredere og mer akseptert bevegelse etter 1814. Ved siden av sin virksomhet som predikant la Hauge for dagen en utpreget sans for praktisk arbeid og en usedvanlig økonomisk foretaksomhet og organisasjonsevne. Ørkesløshet regnet han blant de synder man skulle sky. Selv gikk han med strikketøy på landeveien og deltok i gårdsarbeid sammen med dem han bodde hos. Bøkene hans ble gitt ut i 200.000 eksemplarer i en befolkning på 900.000 mennesker. Han var i sin tid den suverent mest leste norske forfatter. Det satt også haugianere i eidsvoldsforsamlingen, hvor blant annet 3 av Hauges venner var representert. 
Hans Nielsen Hauge besøkte Sørlandet en rekke ganger og det er flere eksempler på Hauges innovasjon og bedriftsetablering i for eksempel Kristiansand. I 1803 kjøpte Hauge byens eneste trykkeri, som for øvrig hadde enerett på byens eneste avis. Den første som Hauge satte til å drive dette trykkeriet var Hans Bakkerud. Han bygde i tillegg opp et handelshus i Kristiansand. Senere fikk Hauge tak i Ole P. Moe fra Røros. Moe hadde gått i lære i Trondheim og han overtok handelshuset og trykkeriet etter Bakkeruds død. Interessant nok er dermed også tobakksfabrikken til Moe et resultat av Hauges arbeid. Videre kjøpte Hauge også i 1804 Eeg Teglverk. Han motiverte Ole Eielsen fra Åmli til å selge gården sin og flytte til Kristiansand for å drive teglverket. Et eksempel på samfunnsansvar som han tok, var at han i tillegg bygde vei fra Eg til Kristiansand som allmennheten kunne benytte. Andre eksempler er Fennefoss Papirfabrik på Evje som Hauge i sin tid startet og som senere ble flyttet til Jegersberg.
Spørsmålet som er relevant å stille er følgende: Kan Hauges virke på Sørlandet samt den vekkelseskristendom landsdelen har hatt, være med å forklare hvorfor Sørlandet er best innen innovasjon og nyskapning? Mye kan tyde på det og en av tungvekterne på dette feltet Francis Seierstad skriver også i sin bok ”Demokratisk kapitalisme” følgende: ”Det er et uomtvistelig faktum at det var en nær sammenheng mellom den norske vekkelseskristendom, spesielt dens haugianske variant, og en kapitalistisk praksis.”
Så hvorfor er sørlendingen så god til å starte nye bedrifter, finne opp nye produkter og være best på gründer og entreprenørskap? Noe av svaret må ligge i den påvirkningen enkelte vekkelsforkynnere som f.eks Hans Nielsen Hauge har hatt på landsdelen. Og man forstår det klarere når man leser Hauges lære som blant annet gikk ut på følgende: ”Det kan gaae an at være Guds børn i al nødvendig Gjerning.” Derfor skulle de som Herren hadde overbevist om ”Verdens Ære og Kierligheds elendige Følger”, overvinne sin ”Ulyst og Dovenhed” og simpelthen ta på seg å drive de mest lønnsomme erverv. Ved denne nye ånd skulle både samfunnets produksjon økes og fordelingen av de økonomiske goder bli mer rettferdig. Ingen skulle ved sin ”Ondskaps Viisdom” kunne gjøre andre til treller.
Det kan se ut til at Hans Nielsen Hauges virke på Sørlandet for 200 år siden, gjennom gründerskap, innovasjon og godt næringsliv, fremdeles preger oss og gjør at sørlendingen har en historisk mentalitet som gjør oss skikket til nettopp dette. Som vi ser er det et faktum at Hans Nielsen Hauge i stor grad virket på Sørlandet. Når også kapasiteter som Francis Seierstad bekrefter sammenhengen mellom Hauges forkynnelse og et godt næringsliv, er det all mulig grunn til å reflektere over dette.
I tillegg til den rene næringsvirksomheten, ser vi også hvordan Hauge var en foregangsfigur når det gjaldt å vise hvordan forretningsvirksomhet kunne kombineres med velgjørenhet og sosial innstilling.
Dermed blir kanskje utfordringen til det sørlandske næringsliv de neste 100 år om vi kan klare og ikke bare ta med oss den haugianske frihets- og gründerarven, men også Hauges vilje til å ta et samfunnsansvar?

Jørgen H. Kristiansen
Ordførerkandidat Kristiansand KrF