Grunnlovsjubileet, The Covenant og jødenes historie i Norge

(Dette er en tale jeg holdt på Kilden lørdag 10. mai i forbindelse med Grunnlovsjubileet og scenemusikalen The Covenant)

Det jødiske folket har en fascinerende,
utrolig spennende og ikke minst tidvis unik historie.
De fleste av oss kjenner mange av historiene godt
og mange av oss har flere år på søndagsskole med flanellograf og liknende formidlingsmedier hvor historiene er blitt fortalt.
Historiene om Daniel i Løvehula, Moses i sivet og Jona i hvalens buk har gjort inntrykk på de fleste av oss.
Og jeg har i alle fall solide bilder i hodet mitt av hvordan de ulike historiene foregikk.
Jeg vil faktisk strekke det så langt å si at det jødiske folks historie og senere Kristendommen er den faktoren som i sterkest grad har skapt det vestlige samfunnet.
Språket vårt er jo også mettet med bibelske anekdoter, fraser og enkeltord.
• Manna fra himmelen
• Skrevet i stein
• Et ramaskrik
• Syndeflod
• Skriften på veggen
• Dansen rundt gullkalven
• En torn i øyet
Når jeg sier at jeg er glad for at det jødiske folks historie settes opp som musikal i byen vår, så er det fordi Kristiansand også har en skygge over vår historie.
I Kristiansand fantes det i 1940 to forretninger med jødiske innehavere.
Den ene ble stengt i 1943, den andre ble ”fornorsket” og fortsatte sin virksomhet.
De to familiene havnet i konsentrasjonsleirer
Hans Reichwald og kona Elin drev en klesforretning i Rådhusgata 6 i Kristiansand.
Reichwald ble deportert og drept i konsentrasjonsleien Schsenhausen.
Senere ble kona Elin, hennes sønn Harri og hennes far Moritz Rabinowitz alle deportert og drept i konsentrasjonsleiren Auswitz.
En annen jøde, Julius Fein, drev forretning i Dronningensgate 56.
Også han og kona Rosi ble deportert og døde i Auswitz i 1943.
Vi er nå i ferd med å bestille såkalte «snublesteiner» som skal settes opp utenfor de to adressene, for på den måten å markere hvor de drev forretning og på den måten hedre de.

Samtidig har vi også fått kjennskap til en spennende historie om 2 fiskere fra Flekkerøy som 2 dager før krystallnatta i 1938 reddet en jødisk familie midt ute i Nordsjøen. De hadde flyktet fra Tyskland.
Faren i familien var en jødisk professor som senere var med å utvikle breispektra antibiotika, streptomycin, som igjen var med å redde livet til en av fiskernes nabogutt. Så på den måten ble de faktisk en velsignelse over redningsdåden midt ute i Nordsjøen.
I år feirer vi 200-års-jubileet for grunnloven vår.
I den forbindelse hviler det også en skygge over landet vårt.
Det er den såkalte Jødeparagrafen.
Jødeparagrafen er i dagligtale navnet på andre paragraf i Norges grunnlov fra 1814 til 1851, men viser egentlig til den siste setningen.
Paragrafen forbød i sin opprinnelige form jøder å komme til Norge,
Den lød «Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget»

To av våre bysbarn var delaktige når det gjelder denne. Vår egen Nicolai Wergeland var aktiv forkjemper for å få den inn i grunnloven.
Samtidig og heldigvis vil jeg si, så var vår egen Henrik Wergeland en av dem som arbeidet aktivt for å fjerne den.
Første forsøk på å få paragrafen opphevet kom i 1842.
I denne sammenhengen hadde Henrik Wergeland utgitt diktsamlingen Jøden og fikk den sendt til hver eneste stortingsrepresentant før det for første gang ble stemt over å oppheve paragrafen.
Wergeland fortsatte å arbeide for saken inntil sin død 12. juli 1845.
Likevel ble ikke endringen vedtatt før 6 år etter Henrik Wergelands død
Jøder som likevel kom til landet, som forretningsreisende eller som følge av skipbrudd,
ble arrestert og utvist, i enkelte tilfeller bøtelagt.
Men i 1822 skjer noe interessant. Da valgte kongen, regjeringen og Stortinget totalt å ignorere at Grunnloven ble krenket.
Norge var i finansiell krise.
Et stort avdrag på statsgjelden til Danmark var forfalt, men Norge kunne ikke betale.
Karl Johan truet med å legge Norge under svensk forfatning om avdraget ikke ble betalt.
Selvstendigheten stod i fare.
Danske Joseph Hambro og svenske Vilhelm Benedicks kom til Norge to ganger dette året for å forhandle om statslån.
Førstnevnte representerte finanshuset Hambro, den andre finanshuset Michaelson & Bendicks.
Begge herrene var jøder.
Et statslån fra Hambro ble redningen for Norge.
Sånn sett er det på mange måter fascinerende at at Statsgjeld og lånekrise førte til en pragmatisk innstilling til jødeparagrafen. Og at jøder på den måten var med å redde Norges selvstendighet.
Heldigvis er paragrafen fjernet. Og for meg er det også gledelig å kunne fortelle at bystyret i desember fattet vedtak om positivitet til samarbeid med Israel
Vi vedtok følgende: «Det innledes samarbeid med byen Ashdod i Israel med tanke på å posisjonere Kristiansands oljeserviceindustri og NODE for de store gassforekomstene mellom Israel og Kypros.»
Dette arbeidet har vi satt i gang og jeg opplever at det er en del spennende ting på gang
Vi kan ikke gjøre om de feil og mistak som våre forfedre har gjort når det gjelder det jødiske folk,
men vi kan gjøre noe med dagen i dag.
Vi kan gjøre noe for å styrke samarbeidet med Israel og det jødiske folk.
Jeg synes også det er spennende å gå på jakt i bibelens og det jødiske folks historie,
nettopp fordi den i så sterk grad har preget vår historie og vår identitet.