Dyrkbar mark

I forbindelse med saken om ridehus på Foss, så er jeg sitert på følgende: «Men i dag er det vesentlig lettere å skaffe matjord enn for 30 år siden, det er bare å kutte noen trær.»

Utsagnet er også blitt kommentert i leserinnlegg i avisen. Og isolert sett har jeg forståelse for at dette utsagnet høres litt vel enkelt ut. Derfor har jeg behov for få frem også resten av mitt resonnement. Poenget mitt er de siste tiårene har stadig flere gårdsbruk grodd igjen. Dyrkbar mark som for 30-40 år siden ble brukt til matproduksjon, er nå mange steder fullstendig grodd igjen. Vi har en jordlov som forbyr dette, men likevel skjer det i stort omfang. Dersom vi virkelig var opptatt av jordvern i dette landet, så burde vi i alle fall slå mye hardere ned på gjengroingen som skjer. Og de stedene hvor dette har skjedd, kan det umulig være vanskelig med dagens maskiner å gjenskape dyrkbar mark. Så er jeg også klar over at jordbruksarealene i Norge utgjør bare 3 prosent av landets totale landareal og bare en tredjedel av dette er egnet for matkornproduksjon.

Jeg er også opptatt av at landet skal ha en bra selvforsyningsgrad i tilfelle krig. Og i følge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf) var selvforsyningsgraden av mat fra norsk landbruk basert på norsk fôr på bare 37,5 prosent i 2011. Derfor er det viktig at vi beholder så mye som mulig av den dyrkbare marka. 
Det er derfor også viktig å legge til at i det angjeldende tilfellet, vil altså den jorda som fjernes brukes til å utvide den dyrkbare jorda andre steder på gården. Det vil derfor ikke bli mindre dyrkbar mark på gården.