Hvorfor KrF?

Avisen Dagen har utfordret meg til å skrive en kronikk om hvorfor jeg mener KrF er best og veien videre for paritet:

Her er mitt svar:

Jeg har nå vært aktiv politiker i KrF i 16 år. Og jeg har vært varaordfører i Kristiansand siste 6 år. For meg har det aldri vært noe annet parti enn KrF. Så hvorfor er jeg engasjert i politikk?
Jeg tror på at man kan være en tydelig kristen inn på den politiske arenaen. Så er det selvsagt slik at flertallet av de saker man behandler både lokal- og nasjonalpolitisk ikke har en åndelig eller kristen dimensjon over seg. Asfalt, vann, vei, kloakk, reguleringsplaner og liknende saker vil i de aller fleste tilfellene ikke ha den dimensjonen over seg. Men vi ser også ofte saker som har karakterer som gjør at landet vårt enten blir mer sekulært eller mer kristent, avhengig av utfallet. I noen tilfeller får vi flertall og bidrar til det vi opplever som en mer positiv retning for landet. For eksempel nei til søndagsåpent er en slik sak. Andre ganger taper vi og landet blir mer sekulært. Noen ganger blir det ikke er rent tap, men vi bidrar til at «skaden» blir minimert. Et eksempel her er endringen i grunnlovens §2 og at kristne verdier fremdeles er nevnt i opplæringsloven.
Til tider ser vi også diskusjoner om man kan bringe Gud eller kristne verdier inn på den politiske arenaen. Senest lederen i Senterpartiet som ikke ønsker dette. For meg blir dette et merkelig utspill. Vi ser jo stadig eksempler på politikere som vil avkristne mest mulig av landet vårt. Skulle det da være illegitimt å ønske det motsatte. Når AP med ministrene Giske og Bekkemellem Orheim for noen år siden utnevnte liberale biskoper, så handler dette selvsagt om å liberalisere kirken. Noe de har lykkes godt med. Er ikke dette å ta beslutninger basert på en ønsket utvikling? For øvrig sa Jon Lilletun det bra i denne sammenhengen. Han sa: «Vi skal skille tro og politikk, men ikke adskille». Her ligger en vesentlig forskjell. Så for meg koker det hele ned til et sitat som tidligere fylkesordfører i Vest-Agder Kjell Svindland sa: «KrFs viktigste oppgave er å legge forholdene til rette for kristendommen i Norge. Ikke for at KrF skal redde kristendommen, men fordi kristendommen skal redde Norge.». Jeg synes også følgende sitat som Hadia Tajik skal ha sagt er bra: «Det er mange som synes det er OK at folk er religiøse, bare de ikke prøver å dytte religionen over på andre. –Da pleier jeg å si at det er OK at folk er sekulære, bare de ikke dytter sin sekularisme over på andre». Dette er bra sagt og peker for meg på poenget om at det er riktig å ta troen med seg inn i det politiske landskapet.
Så kan man videre spørre seg om KrF er det rette partiet til å gjøre dette? For meg er svaret klart ja. Samtidig respekterer jeg at andre kan komme til andre konklusjoner. Selv om jeg ikke forstår at man kan stemme på partier som sier ja til f.eks. abort. Jeg respekterer også at andre lager andre kristne partier. Samtidig så har ikke disse partiene kraft nok. Og eksemplet fra valget i Kristiansand i 2015 gir et godt eksempel på dette. Partiet de Kristne stilte til valg og fikk litt over 400 stemmer. Og fikk ingen mandater i bystyret i Kristiansand. KrF manglet rundt 35 stemmer på å beholde vårt 9. mandat. Det ble altså en tap-tap-situasjon. Dette førte igjen til at maktbalansen i bystyret i Kristiansand ble endret. Og vi mistet det rene flertallet vi hadde sammen med våre samarbeidspartier. Liknende eksempel finnes også fra bystyret i Oslo.
Så ser jeg også at KrF har både en liberal og en konservativ fløy. Og at det kan være utfordrende å skulle favne en stor bredde av kristne velgere. Samtidig tror jeg ikke at fragmentering og flere kristne partier er løsningen. Det er bedre å samle seg om det eneste reelle alternativet, nemlig KrF. Da får kristne verdier og kristen politikk størst gjennomslag i et allerede svært sekularisert Norge.
Avslutningsvis vil jeg også kommentere hvem KrF har samarbeidet med og bør samarbeide med. KrF er et kristent sentrumsparti og bør i kraft av det samarbeide der hvor partiet får mest gjennomslag for kristen politikk og kristne verdier. KrF har aldri og vil aldri få rent flertall i Norge. Da er konklusjonen at man må samarbeide med andre, og at man ikke får flertall for alle sine hjertesaker. Til tider kan det høres ut på kritikerne til KrF at vi har rent flertall. Det har vi altså ikke. Når det gjelder samarbeidspartier så er Høyre helt klart et parti som står nært til KrF og som for meg, er en første naturlig samarbeidspartner.
Samtidig så må vi ikke glemme hvem som skaffet Gro Harlem Brundtland flertall for svært mange av hennes statsbudsjetter på 80-tallet. Det var KrF. Det er utrolig hvor kort hukommelse mange har på slikt. Så mitt råd til partiet i denne saken er at det er naturlig å gå til høyresiden for samarbeid, men at det er dumt å bli tatt for gitt. Det svekker den politiske gjennomslagskraften. Så hold kanalene åpne. KrF vil uansett i alle konstellasjoner bidra til et mindre sekulært Norge og bidra til å legge forholdene til rette for kristendommen i Norge. Det er det kun KrF som har kraft til.
Jørgen H. Kristiansen,
Kristiansand KrF